En del forskning sier at \u00e5 sette seg h\u00f8yere m\u00e5l f\u00f8rer til bedre prestasjon (Kyllo &Landers, 1995). Mange snakker om det \u00e5 ha et m\u00e5l. Men hva betyr det \u00e5 sette seg et m\u00e5l? Hvorfor skal vi gj\u00f8re det?<\/p>\n
Et m\u00e5l og en m\u00e5lsetting viser hva du \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 i situasjonen der du skal prestere. Er det en dr\u00f8m om OL eller VM gull, eller er det \u00e5 l\u00f8pe p\u00e5 en gitt fart p\u00e5 et l\u00f8p eller en annen konkurranse. Eller er det \u00e5 trene hver dag i et \u00e5r.<\/p>\n
Det legger en del f\u00f8ringer p\u00e5 jobben som skal gj\u00f8res og det \u00e5 ta konsekvensene av m\u00e5lsettingen inneb\u00e6rer at man m\u00e5 gj\u00f8re det som kreves , v\u00e6re dedikert og ha kontinuitet.<\/p>\n
N\u00e5r du setter deg et m\u00e5l er det viktig at du setter deg et m\u00e5l du virkelig vil oppn\u00e5 og noe du har troen p\u00e5 at du klarer. Det er et prosjekt du har sammen med kanskje en trener, lagkamerater og eller familie. Og styrer retning og fokus for treningen du gjennomf\u00f8rer.<\/p>\n
N\u00e5r man har satt seg et hovedm\u00e5l, som for eksempel kan v\u00e6re vm gull i langrenn, kan det f\u00f8les litt langt frem i tid og litt vanskelig \u00e5 se for seg. Derfor kan det v\u00e6re fint \u00e5 sette seg delm\u00e5l p\u00e5 veien. Det er en del faktorer som skal inn og en del ting som m\u00e5 trenes p\u00e5 og forbedres for \u00e5 bli verdensmester. Delm\u00e5l p\u00e5 veien til det store m\u00e5let , kan v\u00e6re veldig nyttig og motiverende.<\/p>\n
Therese<\/strong> har en del gode tanker om sin m\u00e5lsetting og har jobbet strukturert med hoved \u2013 og del – m\u00e5lene sine siden hun begynte \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski:<\/p>\n Jeg var ingen barnestjerne, og veien mot toppen var lang.\u202fI starten av karrieren hadde jeg som m\u00e5l\u202ffor sesongen \u00e5 n\u00e6rme meg den beste i min klasse med 15 sekunder, fra 2 minutter til 1 min og 45 sek bak p\u00e5 3 km. Etter hvert som \u00e5rene gikk, flyttet dette seg gradvis til \u00e5 ha m\u00e5l om b\u00e5de OL- og VM-gull!\u202f<\/em><\/p>\n Jeg er overbevist om at alle som har lykkes i toppidretten har hatt klare, og tydelige hovedm\u00e5l. En toppidrettsut\u00f8ver tenker p\u00e5 hva som kreves for \u00e5 n\u00e5 hovedm\u00e5let hver eneste dag, og det er ofte dette hovedm\u00e5let som er motivasjonen de dagene det er litt ekstra tungt \u00e5 ta p\u00e5 seg treningst\u00f8yet.\u202f<\/em><\/p>\n Delm\u00e5l, dette er mindre og mer «hverdagslige» m\u00e5l, men som vil f\u00f8re deg litt n\u00e6rmere ditt hovedm\u00e5l. <\/em>Det er ingen fasit p\u00e5 hvor ofte man skal sette seg nye delm\u00e5l, men det er greit \u00e5 ha i bakhodet at dagsform svinger med s\u00f8vn, overskudd, n\u00e6ringsinntak og fremgang er alt annet enn en rett strek oppover.\u202f<\/em>Hvis du har et klart hovedm\u00e5l, utfordrer jeg deg til \u00e5 sette noen delm\u00e5l p\u00e5 veien dit. Min erfaring er at det da ofte blir enklere \u00e5 motivere seg i hverdagen.<\/em><\/p>\n Selv om jeg har opplevd mange store \u00f8yeblikk i karrieren min, har jeg ogs\u00e5 hatt dager hvor d\u00f8rstokkmila f\u00f8ltes uendelig lang. Under utestengelsen hadde jeg noen dager bare som m\u00e5l \u00e5 gjennomf\u00f8re en 20 min lang joggetur. Livet var t\u00f8ft, og det var det beste jeg kunne f\u00e5 til den dagen. P\u00e5 slike dager gjelder for meg prinsippet «alt er bedre enn ingenting». Det er lov \u00e5 senke ambisjonsniv\u00e5et inni mellom.\u202f<\/em><\/p>\n Samtidig beholdt jeg delm\u00e5lene. Fra jeg var 18 til 34 \u00e5r har jeg hatt som et delm\u00e5l \u00e5 bli sterkere i lett-terreng. Det tok 16 \u00e5r, men da jeg gikk OL i Beijing opplevde jeg endelig at lett-terrenget hadde blitt min styrke. Det var en fantastisk f\u00f8lelse \u00e5 endelig kunne stake fra konkurrentene p\u00e5 flatene.<\/em><\/p>\n Min erfaring er at treningsglede og treningsmotivasjon kommer av \u00e5 kjenne p\u00e5 mestring og progresjon – det er s\u00e5 mye enklere \u00e5 f\u00e5 til hvis du har sm\u00e5 delm\u00e5l i hverdagen du kan trene mot. Ingenting sl\u00e5r f\u00f8lelsen av \u00e5 oppn\u00e5 egne delm\u00e5l p\u00e5 veien mot hovedm\u00e5let.\u202f<\/em><\/p>\n Hva om det skjer en endring\/uforutsette ting som feks skader, sykdom eller andre ting som skjer i livet. Hva gj\u00f8r du med planen\/m\u00e5lsetting og veien til hovem\u00e5let da?<\/p>\n Som Therese sier, n\u00e5r hun hadde en t\u00f8ffere hverdag i utestengelsen, m\u00e5 man kanskje kunne endre delm\u00e5l, og m\u00e5lene p\u00e5 veien til hovedm\u00e5let. Man m\u00e5 snu noen steiner og kanskje tenke annerledes og litt nytt. Av og til m\u00e5 man v\u00e6re litt kreativ p\u00e5 veien. Vi har troa p\u00e5 at hvis en plan m\u00e5 endre pga at man har f\u00e5tt en skade eller noe annet som skjer, endres det til det bedre for \u00e5 fortsette utviklingen.<\/p>\n Anna<\/strong> har f\u00e5tt 3 barn og holder likevel et h\u00f8yt trenings- og prestasjons- niv\u00e5. Hennes hverdag er et klassisk eksempel p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re fleksibel mtp trening og treningshverdag. Hun balanserer det optimalt.<\/p>\n N\u00e5r du f\u00e5r barn er det eneste du vet at du m\u00e5 v\u00e6re fleksibel med treningen din, men for fortsatt \u00e5 ha noen i treningen er m\u00e5l a og o jeg har alltid m\u00e5l med treningen min. Dels st\u00f8rre ting som en utfordring eller konkurranse og s\u00e5 vet jeg hva jeg m\u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 takle det p\u00e5 en god m\u00e5te men ogs\u00e5 m\u00e5l hver uke og m\u00e5ned med bestemte spesifikke \u00f8kter som jeg \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5. For \u00e5 opprettholde kontrollen. I motsetning til da jeg var eliteaktiv og du hadde spikret hver uke med hver \u00f8kt, har jeg n\u00e5 et m\u00e5l med noen f\u00e5 \u00f8kter jeg virkelig har lyst til \u00e5 gj\u00f8re, men n\u00e5r jeg legger dem inn styrer jeg litt basert p\u00e5 dagsformen og hvordan livet ser ut med barna (som s\u00f8vn, restitusjon, energiniv\u00e5) og s\u00e5 har jeg bonuskort som jeg f\u00e5r for de ukene de flyter. Men uten m\u00e5l mangler treningen min reell hensikt og da mister jeg litt fart. S\u00e5 m\u00e5lsetting er a og o, selv som sm\u00e5barnsmor som trener og konkurrerer mest for moro skyld!<\/em><\/p>\n Hvordan vet man hva som kreves for \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5let ditt.<\/em><\/p>\n Man har kanskje h\u00f8rt om arbeidskravs analyse, der setter man opp de faktorene som kreves for \u00e5 oppn\u00e5 et gitt m\u00e5l. Man vet for eksempel at det er en del fysiske krav i et idrettsm\u00e5l. Vo2 maks, terskelfart, teknikk, hurtighet, styrke, taktiske valg osv osv. N\u00e5r man setter seg et m\u00e5l m\u00e5 man g\u00e5 igjennom disse kravene for \u00e5 kartlegge hva man b\u00f8r trene p\u00e5. Og for \u00e5 vite hva DU skal trene p\u00e5 og Hvor mye de ulike faktorene skal prioriteres kan du sette opp en Kapasitetsanalyse. En kapasitetsanalyse sier noe om ditt niv\u00e5, totalt sett og niv\u00e5et ditt p\u00e5 de nevnte faktorene ovenfor i forhold til kravet som stilles for \u00f8nsket oppn\u00e5dd resultat f.eks i langrenn. Et litt \u00abenkelt\u00bb eksempel: La oss si at det kreves 75 i Vo2 maks for \u00e5 bli verdensmester. Og du har 65, det vil si at dette er en prioritert faktor skal skal inn i treningen. Det er vanskelig \u00e5 si et eksakt tall, idretten er kompleks og sammensatt. S\u00e5 man kan kompensere en del med \u00e5 feks v\u00e6re veldig god i lett terreng, ta inn de sekundene du evt taper i motbakke terreng, Og totalt sett komme i m\u00e5l p\u00e5 samme tid.<\/em><\/p>\n Men poenget er, at det \u00e5 se litt p\u00e5 hva som kreves for \u00e5 oppn\u00e5 hovedm\u00e5let gj\u00f8r det lettere \u00e5 sette en kurs og vite hva man skal prioritere og trene p\u00e5!<\/em><\/p>\n S\u00e5 tilslutt<\/strong>, m\u00e5lsetting er en fin m\u00e5te \u00e5 motivere seg til treningen som skal gjennomf\u00f8res, da henger det en premie der fremme som man \u00f8nsker \u00e5 n\u00e5. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re noe du personlig \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og som du har troen p\u00e5. Det gj\u00f8r at veien er mer tydelig og kan v\u00e6re med \u00e5 styre og forme treningen du skal gjennomf\u00f8re.<\/p>\n Det finnes ingen gode og d\u00e5rlige m\u00e5l, men her er noen fine huskeregler:<\/p>\n Marthe, Therese og Anna \ud83d\ude0a<\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" En del forskning sier at \u00e5 sette seg h\u00f8yere m\u00e5l f\u00f8rer til bedre prestasjon (Kyllo &Landers, 1995). Mange snakker om det \u00e5 ha et m\u00e5l. Men hva betyr det \u00e5 sette seg et m\u00e5l? Hvorfor skal vi gj\u00f8re det? Et m\u00e5l og en m\u00e5lsetting viser hva du \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 i situasjonen der du skal […]<\/p>\n\n